Veien til Mexico

Dei siste vekene he vi reist gjennom resten av Mellom-Amerika, og endelig enda vi opp i Mexico! Vi he gjort masse goey, og meir skal det bli.
I Honduras rafta vi i Rio Cangrejal. Dagen etter merka vi at romusklane ikkje e i bruk so altfor ofte. Kristin skal heretter begynne med romaskin. Men goey va det! Vi va litt slitne, for dagen foer reiste vi i 15 tima ved hjelp av 13 ulike transportmiddel, paa tvers over mellom-amerika.

Oda va flittig student paa stranda paa Roatan.
Studiane betalte for sej, so no e Oda certified Scuba diver:D

Caye Caulker i Belize = paradis.
Vi fikk oss nye venna i Mexico, og passa paa at dei eigde en vannscooter.

Snart sette vi kursen til den andre kysten av Mexico, men foerst en tur til Cancun og diverse andre plassa.

High speed gjennom mellom-amerika

Det va egentlig berre tilfeldig at vi kom oss paa rett buss fra San Jose og over grensa til Nicaragua. Men vi kom oss paa til slutt, og fikk tilbringe fem flotte tima i midtgangen paa en overfylt buss. Rompa i bakgrunnen skulle ej komme til aa faa masse kontakt med i loepet av turen, daa bussen blei enda fullare og vi maatte reise oss opp og staa resten av den lange reisa.

Oey i Nicaragua satt sammen av to vulkana. Daa det ikkje va naaken guida som ville bli med oss aa klatre paa den stoerste vulkanen, leigde vi sykla og sykla rundt paa oeya i et par daga og saag paa ting og tang. Vi unngikk veldig sterkt aa sjaa ruina, daa vi fikk vaar dose og vel saa det i Soer-Amerika. Vi maa vaere litt paa avvenning fram til Guatemala og Mexico der det blir enda fleire steina aa sjaa paa.

En av tinga va Ojo de Agua, vannoeyet, der vi endelig fikk svoemt litt. Det he vaare sinnssjukt masse boelge paa dei andre strendene vi he vaare paa, og pysete som vi e he vi ikkje turt aa bade for masse der.

Turen til oeya va svaert laererik, daa vi etter aa ha klaga vaar arme raad om alle vaare symptom til en restauranteigar, fann ut at vi antageligvis hadde giardia(!). Medisin blei raskt innkjoept, og igaar tok vi siste dose, so no haape vi at vi e friske resten av turen!

Akkurat no befinne vi oss i et surfeparadis i El Salvador, Playa el Tunco eller naake saant. Kom igaar, men reise vidare til Honduras imaarga. Sikkert like greit, for her ogsaa e boelgene for hoege til at vi toer aa kaste oss ut i dei. So vi bedrive tida med aa spise monster-store reke og sjaa paa toeffingane som surfa.

Fra Bolivia til Costa Rica

Da vi klarte aa forsove oss paa bussen fra Chile til Nazca (Peru), og isteden havnet i Lima 2 dager foer planlagt tid, bestemte vi oss for aa flyve over Lima istedenfor nazcalines.

Turen gikk videre til Costa Rica, naermere bestemt Cahuita, verdens mest laid-back by med Bob Marley jr. overalt. Her fant vi froevrig stedet hvor Destiny's Dhilds musikkvideo "Survivor" ble spilt inn. Vi innfant oss korrekt antrekk og gjennopplevde en gammel hit til selvnynnet melodi. video kommer senere Kristin later som at hun klapper det to-taaete dovendyret som hadde mistet mammaen sin. Skepsisen var for en gangs skyld berettiget, etter at den lille krabaten nettopp hadde provd aa ta et jafs av Odas venstre haand.
Paa vei til Tortuguero, dit vi skulle for aa se etter store, gronne skilpadder, motte vi flerfoldige amerikanske krokodiller som visstnok er glad i unge, norske jenter. Heldigvis slapp vi fra dem med livet i behold.
Vi var ogsaa saa heldige aa se flere eksemplar av den svaert sjeldne og utrydningstruede dyrearten "ku" gressende paa elvebredden. Et oyeblikk vi sent vil glemme.

Naa sitter vi i San Jose (fremdeles costa rica) hvor vi skal tilbringe natten. I morgen drar vi videre til Nicaragua. Til informasjon har vi saa langt paa denne turen kun faatt en halv dag med kombinasjonen "sol og varmt vaer," noe som forklarer hudfargen vaar..

Inka Trail og Bolivia

Den siste uken har vi forflyttet oss fra Peru til Bolivia. Inka trailen vaar fikk en litt dramatisk slutt da vi begge benyttet den siste natten til aa spy opp all maten vi tidligere paa turen hadde spist. Vi var med andre ord litt slitne da vi endelig ankom machu picchu. Deretter gikk turen til titicaca-sjoen hvor kristin fortastte aa spy.. Naa er vi som sagt i Bolivia hvor vi foler at vi har opplevd masse lokale ting. Her har vi baade blitt tilbudt kokain isteden for cola i La Paz og opplevd valg av guvernor i Sucre. I sucre har vi bodd hos den fantastiske familien til Paola som var utvekslingselev hos familien til kristin for 5 aar siden. I morgen setter vi kursen for verdens hoyestliggende by, Potosi, og salar de uyuni (en stor saltorken).

Vi har foresten gitt opp aa laste opp bilder forelopig. savnet til norsk internett er til aa ta og fole paa.

Ja

Klarte aa slette litt av innlegget igaar. Poenge va at no kan vi bestemme litt sjoel ka vi vil gjer, aa det lika vi!

Anyways, no e vi i Ollantaytambo(?) i Sacred Valley. Her he vi tilogmed moett tre nordmenn som kjenne folk fraa Ulsteinvik. Imaarga bjynde vi den 4-dagers fjellturen til Machu Picchu! Det e kun oss to som skal gaa den turen og vi he med oss ikkje mindre enn en guide, en kokk, og 5 baerara. So det blir kult.

Idag he vi shoppa litt varme kle til turen, her e det vinter og siiinnsjukt kaldt om natta. No mangla vi kun en gaapinne, so visstnok e svaert essensielt.

No bjynde vel dei fleste aa faa ferie, so vi oenska alle en god sommar:)

Peru

Etter masse om og men kom vi oss til slutt fram til Peru. Flyet fraa Sao Paulo Fann ut at det ville vente 6 tima med aa kjoere (flyge?) uten naaken veldig innlysande grunn. Foerst va vi en dag i Lima, der vi vandra litt rundt og saag paa ting og tang, som ei 80' meter hoeg fontene og masse gamle bygninge. Den historiske delen av Lima he faktisk sinnssjukt mange fine bygninge. Ogso moette vi gruppa vaar som vi skulle reise med dei neste to vekene. Gruppa bestod av en stk. engelskmann, so viste sej aa vaere ganske kul. Glad vi ikkje e full gruppe egentlig, no kan vi

Oda, resten av gruppa, og guiden vaar i Lima. Her spiste vi kuhjerte og ettelleranna anna ku-innmat.

Syns det va et fantastisk navn paa oel.

I helga he vi vaare inni den peruvianske delen av Amazonas-jungelen. He sett soete apekatta, DIGRE edderkoppa, gigant-otera, kaimana, en slange, kule maura (!) og masse andre jungel-ting. Bodde i en kjempebra jungle lodge, Explorers inn, der vi fikk masse god mat!

Sinnssjukt stort tre, fikk ikkje med heile engang! Legg merke til den flotte hatten.

Paa vei til flyplassen fraa jungelen til Cusco, der vi e no, klarte bussen vaar aa havne i groefta, so det va litt kritiske tilstande, men vi kom med flyet. Her i Cusco he vi spist alpakka til lunsj, og til middag blir det marsvin:)

Skulle gjerne lagt ut fleire bilde, men det som visstnok skal vaere raskaste internett-kafeen i Cusco klare ihvertfall ikkje aa samarbeide so godt.

Endelig paa tur!

Da har sommeren endelig kommet! I gaar satt vi oss paa flyet mot Sao Paulo hvor vi er naa. Vi er slitne og svette etter over 36 timer paa reisefot, men har det fantastisk! allerede har vi opplevd masse, bildene taler for seg selv:

Vi foler oss hjemme i Sao Paulo naar Bokhandleren i kabul og andre verker av Aasne dukker opp.

det vil si..resten av bildene ville talt for seg selv hvis denne drittdataen hadde fungert ordentlig. Saa for naa faar dere kose dere med mentale bilder av menn som dusjer i fontener, oss som poser forran diverse bygninger og frokosten vaar, bestaende av fries og 4 kopper kaffe. Vi lever med andre ord i beste velgaaende.

Påske og slikt

Den siste tiden har vi ikke sett så mye til hverandre, eller vår kjære blogg. Kristin har vært en tur i Ullsteinvik og sett Bjørn Eidsvåg live. Tjoho. Oda har feiret bursdagen sin svært grundig, flere ganger og ellers kastet bort tiden sin på underlige ting, deriblant en tysk ølfest. (ein, zwei, drei, pråsit!)

Nå står påsken for tur og vi gleder oss til ski, snø, hytte, kvikk-lunch, appelsiner, krim, yatzy og lammelår! eller ikke..



Kristin skal riktignok en liten tur til hytta på Bjorli, men mesteparten av ferien går med til passing av denne og andre søte vanndyr på akvariet. Dette for å spare opp sårt tiltrengte midler til turen.
Oda drar til Madrid for å øve på spansken sin, spise tapas, shoppe og utforske det fantastiske utelivet byen har å by på.
Eventuelt bo i campinghytte oppe i fjellene et eller annet sted utenfor Madrid, for å løpe rundt i skogen og prøve å finne postene raskere enn sine to yngre brødre. (Dette kommer hun selvfølgelig til å klare)

God Påske alle sammen!
Kristin og Oda


PS: det er lov å legge igjen kommentarer.

Vårt paradis i Costa Rica

Sida sist he det blitt et par endringa i reiseruta. Lure Kristin fann ut at det kanskje va en fordel å være til stades på en eventuell muntlig eksamen. So turen e forskjøve heile to daga, ergo vi droppa lynvisitten til Brasil.

Forberedelsane går sin vante gang. Oda he både stått på snowboard og gått på ski for å venne sej til det harde klimaet rundt ekvator, og Kristin he tatt sin ukentlige tur til Fløyen.

Ellers he vi også begynt å planlegge ka vi faktisk skal gjer på i dei ulike landa. Det blir litt hektisk enkelte plassa, men det skal vi nok overleve. Ti veke kan høres lenge ut, men når vi skal til like mange land som vi he veke, rekkikkje man alt. Men vi skal rekke masse:D

Idag he vi for eksempel planlagt ka vi skal gjer på i Costa Rica. Der he vi funne ut at vi må velge oss ut en strandby der vi kan sjå på hot surfers. Valget enda på Jacó, der du finne prostituerte og drug dealers i sine Candy Shops på kvart et gatehjørne. Lonely Planet advara oss mot meat markedet i byen; "Monkey Bar". So då veit vi kor vi skal gå hvis vi savna Scotsman. Playa del Coco va også med i vurderinga, men en festival som inkludera båtprosesjon og hestekåringer skremte oss vekk. Hesta e skumle dyr.

Jacó

Vi he også funne ut at å krysse landegrenser med buss e berre tull. Båt e masse tøffare! So fra Costa Rica til Nicaragua skal vi ta en båt som cruisa oppover Rio San Juan. Det e sterkt anbefalt å holde fingra og tær ombord i båten underveis, so vi e litt usikre på om det indikera at det e farlige dyr i elva eller at båten e usedvanli liten. Time will show.

1-årsjubileum

Idag er det 1 år sida første gang turdeltakarane Oda og Kristin møttest for første gang. Det måtte selvfølgelig feirast! Vi samla dela av den harde kjernen frå Mexico, altså Marie, Kristine, Mathilde, Oda og Kristin. Vi tok turen til ei gresk/mexikansk (normal kombinasjon) sjappe her i Bergen. Der blei det quesadillas, nachos og guacamole for alle penga! Brækj (?) blei det også, so det einaste som mangla va ei flaske corona i den eine handa og ei flaske tequila i den andre. Og popkorn. Men det e ei anna sak.

Kristine, Marie, Kristin og Oda i Guanajuato, Mehikkåå. Dinne kvelden viste sej å bli absolutt en av dei morsomste kveldane vi hadde:D

Kristin, Mathilde og Oda på spring break i Playa del Carmen. Enda en fantastisk kveld!

Gracias for et FANTASTISK opphold chicas!

Tidenes kupp!

Her en dag var jeg og kristin på reiselivsmesse. Selve messen var ikke så mye å skryte av. Det virket som om de fleste utstillerne hadde målgruppe 'litt eldre enn oss' da hovedproduktene gikk i retning rolig spahotell i danmark eller newcastle-ferga. Vi har jo som kjent høyere ambisjoner enn som så. Det vi endte opp med var masse gratis penner, litt sjømannskirkevafler (for de av oss som tåler slikt..) og tidenes kupp; 5 nummer av reisebladet Vagabond til den fine pris av 36 kr. Fortsetter vi sparingen på denne måten kan vi unne oss en riktig så luksuriøs tur til sommeren.

Ut på tur!

Vi har vore superflinke og gått til Fløyen sånn ca ukentlig. På Fløyen er det snøø! Neste gang skal vi ta med akebrett:D

<-- Engelen Oda.

<-- Kristin på et slags dyr.

E vi tøffe nok?

I Bolvia he vi tenkt å ta oss en liten sykkeltur. På verdens farligste vei vel å merke. Trykk på linken, les artikkelen og bedøm om vi e tøffe nok. (Bør kanskje opplyse om at ej, Kristin, kjeme til å sykle oppover, og ikkje nedover. Då går det ihvertfall sakte.)

http://travel.no.msn.com/article.aspx?cp-documentid=7263673

Javier fra Peru

I dag møtte jeg min utvekslingselev som jeg skal ta vare på. Forhåpningene var store for at Javier fra Peru vil lære meg spansk og vise meg og kristin rundt i Peru. (Jeg føler det er på tide at jeg også skaffer meg kontakter som kan utnyttes). Det viste seg at han ikke virket særlig interessert i mine spanskkunnskaper. Han virket heller ikke spesielt imponert over vår quest numero dos. Isteden fortalte han meg om en gang han var i regnskogen og fikk virus og måtte ligge på sykehuset i 4 måneder. Han sa også at Bolivia er et skummelt land der det sikkert kommer til å bryte ut borgerkrig snart. Vi bør også holde oss unna gatene i Lima. Her har jeg møtt en peruianer som virkelig ser lyst på livet...

Nok en helg er over

Vi har funnet ut at det kanskje kan være lurt å skrive NÅR vi faktisk har tenkt å dra. Hele sommerferien + litt til går med til denne turen. Vi reiser fra Gardermoen 9. juni, og er tilbake i Norge 17. august. Så vi får 10 fantastiske uker med sekk på ryggen!

Turen nærmer seg med stormskritt, og vi har allerede startet forberedelsene. Fredag ettermiddag besteg vi Fløyen. Dette var en hard tur i sterk vind, piskende regn og tøft terreng. Denne erfaringen får vi garantert bruk for når vi skal utforske Andesfjella. Etter turen kunne Kristin konkludere med at skoene hennes absolutt holder mål til eventyrene som venter. Vi håper også at souvenir-sjappene i latino-land holder en like bra standard og har et like variert utvalg som den på Fløyen. Den er exepcional!

Kristin har brukt søndagen flittig til å forberede seg til turen. Hun sporet nok en gang opp et digitalkamera som på mystisk vis hadde forvillet seg ut av rekkevidde. Denne gangen kunne hun ikke legge skylden på en taxi-sjåfør, ryddegutt eller bilvasker. Leteaksjonen ble avsluttet med positivt resultat, så det ser lyst ut for feriebildene.

Ellers skal Oda nok en gang gjøre et forsøk på å lære seg spansk. Denne gang under litt mer ordnede forhold og forhåpentligvis litt større innsatsvilje. Så Oda kommer med andre ord til å henge mye på HF fremover. Hun vil kjøpe seg appropriate bekledning i nærmeste fremtid.

Hasta la vista,
Oda og Kristin

Da er 2008 i gang...

...året der Latin America quest numero dos kommer til å finne sted. Deltagerene blir Oda og Kristin. En stor og fin gjeng. Vi møttes under Latin America quest numero uno, våren 2007 i Guanajuato, Mexico (Kristin sin quest startet vel strengt tatt i 2006..) Her "studerte" vi og forelska oss i degosene. Ideen om quest numero dos ble til på et eller annet tidspunkt høsten 2007 da vi begge innså at vi bare måtte tilbake. I desember ble billettene bestilt og nå sitter vi her klare som to egg som snart skal ut på tur. Litt bakgrunnsinformasjon om oss to er kanskje på sin plass:

Kristin:
Opprinnelig blond, nå brunette (det er tryggest i latino-land), fra Ulsteinvik. 20 år. Elsker taco og corona - de gyldne T og C.. (praktisk siden det er uten gluten.) Tidligere relevant reiseerfaring: Hyppig gjest på Mallorca som liten, første besøk i mexico som 16-åring, har mange gode kontakter som kan utnyttes på det groveste. Pakket sekken høsten 2006 for å bo i playa del carmen og Guanajuato i et år. Har også vært på cuba. Oda stoler blindt på kristin sine spanskkunnskaper. de er mucho mejor.

Oda:
Brunette fra Levanger. også 20 år. elsker taco og tequila - de to gyldne T'ene. (men hun kan spise hvetetortillas, heldigvis.) Tidligere relevant reiseerfaring: Har reist norden rundt med ryggsekk som orienteringsløper. Første møte med spansk: illegale veiarbeidere i usa. Ble også smitta av charterfeberen til mallorca et år for ikke så lenge siden. Bodde i Guanajuato våren 2007. har også vært i Guatemala. (med ryggsekk). Prøvde å ikke lære seg spansk. Det gikk veldig fint. Claro que si como no.

Reiseruten vår ser foreløpig slik ut:
Brasil: Sao Paulo i 2 dager
Peru: rundtur i hele landet, ca 16 dager. Amazonas, Machu Piccu, Nazca, Lake Titicaca +++
Bolivia: La Paz, Sucre, Salar de Uyuni +++
TOG til Chile
Tilbake til Lima
Fly til San Jose, Costa Rica.
Derfra tar vi det på feelingen.
Ender opp i Mexico City 16.august. Da må vi dessverre reise hjem.

...on the road again...